Metode
Hvordan norske redaksjoner er plassert på venstre–høyre-aksen på Sortert.no — hva hver enkelt merking bygger på, og hvor grunnlaget er for tynt.
Kort fortalt: hver merking skal kunne knyttes til et ordrett sitat fra en uavhengig kilde, med henvisning til hvor i kilden det står. Vi koder ikke innhold, og vi måler ikke om journalistikken er god. Vi dokumenterer hvor hver redaksjon tradisjonelt og erklært står, og bruker det til å vise hvem som dekket hva. Alt under kan slås opp, og alt kan bestrides — se innsigelser.
Hva merkingen er — og ikke er
En merking sier hvor en redaksjon står, ikke hva den skriver om en gitt sak. Den bygger på avisas partihistorie og på dens egen erklærte linje — altså på lederplassen og formålsparagrafen, ikke på nyhetsdekningen. En avis merket sentrum-høyre kan godt ha en nyhetsartikkel som leses som kritisk mot høyresida; merkingen gjør ingen påstand om den artikkelen.
Merkingen brukes til ett formål: å vise hvilke deler av norsk presse som var inne i en sak og hvilke som ikke var det. Den er en inngang til en dekningsstatistikk, ikke en kvalitetsdom.
Hvorfor norsk presse må måles på egne premisser
Å plassere redaksjoner på én venstre–høyre-akse ved å kode innholdet deres — telle hvordan saker vinkles, hvem som får uttale seg — er fremgangsmåten i land der pressen aldri var partibundet. Den passer dårlig her, av tre grunner.
- Partipressen. Fra ca. 1884 til 1970–1990 var nesten alle norske aviser formelle partiorganer. For mange aviser er politisk tilknytning derfor et dokumentert historisk faktum som står i leksikon — ikke en tolkning vi må gjøre selv.
- Avpartifisering ga hovedretninger, ikke partier. Da partibåndene ble kuttet, ble den nye rollen forstått som differensiering langs politiske hovedretninger — arbeiderbevegelsens perspektiv, konservativ, liberal — og ikke langs partier. Dagens redaksjonelle linje er en arv fra dette. Flere av avisene i lista sier det rett ut selv, med årstallet de erklærte seg uavhengige.
- Flere akser enn venstre–høyre. Sentrale norske aviser er organisert langs akser som ikke er venstre–høyre: religion (Vårt Land, Dagen), sentrum–periferi (Nationen, regionavisene) og målform (Framtida). Å tvinge dem inn på én akse er misvisende, og står derfor i klartekst på hver av dem.
Beleggkravet
Hver merking skal støttes av minst ett belegg: et ordrett sitat, hvor i kilden det står, og en lenke til nøyaktig den sida. Vi lenker ikke til forsida av et leksikon eller til en generell artikkel om at partipressen fantes — det dokumenterer ingenting om den enkelte avisa. I dag står 33 kilder med til sammen 53 belegg.
Beleggene er av fire slag. Hvilke som gjelder for hver kilde står på kilden.
- Historisk partitilknytning
- Hvilket parti avisa var organ for i partipresse-tida, og når båndet ble kuttet. Hentes fra Store norske leksikons artikkel om den enkelte avisa.
- Erklært redaksjonell linje
- Avisas egen formålsparagraf eller oppgitte politiske retning — enten fra avisas om-side, eller fra en leksikonartikkel som gjengir den.
- Lovpålagt allmennkringkasteroppdrag
- Krav staten har fastsatt for kringkasteren. Merk at kravene ikke er like: NRKs vedtekter krever uttrykkelig balanse, mens TV 2s avtale krever bredde. Sitatet på hver av dem viser forskjellen.
- Målt publikumsplassering
- Snittet av venstre–høyre-selvplassering hos avisas publikum, målt mot befolkningssnittet. Denne bruker vi ikke i dag. Reuters Institute har publisert slike tall for Norge, men bare for enkeltmerkevarer utenfor kildelista vår, og fant at «most traditional newspaper and broadcast brands have mixed and/or centrist audiences». Uten tall for de konkrete redaksjonene våre har vi ingenting å sitere, og da bruker vi den ikke.
Tillit settes etter hvor mange uavhengige belegg som peker samme vei: høy når partihistorie og erklært linje er samstemte, middels ved ett solid belegg, lav når belegget ikke egentlig treffer påstanden. Tillitsgraden vises på hver kilde — også der den er svak.
Fra fem trinn til tre blokker
Kildene merkes på fem trinn, men dekningsstatistikken regner med tre blokker: sentrum-venstre slås sammen med venstresida, og sentrum-høyre med høyresida. Det er en reell forenkling, og den fortjener å leses med to forbehold.
Blokkene er ulikt store. Sentrum er det klart største av de tre, fordi mange norske aviser faktisk er avpartifiserte omnibusaviser. At sentrum er inne i nesten alle saker er derfor et trekk ved kildelista, ikke et funn om sakene.
Blokkene publiserer ulikt mye — og det er den viktigste begrensningen på hele siden. Fløyene er ikke sammenliknbare måleinstrumenter. Høyreblokka bæres av noen få redaksjoner med svært høyt publiseringsvolum, mens venstreblokka i større grad består av ukeaviser, nisjepublikasjoner og regionaviser. Når venstresida er inne i en lavere andel av sakene, måler det derfor delvis hvor mange saker de rekker å publisere — og hvilke av dem som har en åpen RSS-strøm vi får hentet — og ikke bare hva norske redaksjoner velger å dekke. Les deltakelsestallene på Dekning som en beskrivelse av dette utvalget, ikke av norsk offentlighet.
Det er også grunnen til at skjevhetstesten krever mer enn «en fløy mangler»: saker med under tre uavhengige stemmer vurderes ikke i det hele tatt, og terskelen er en statistisk test mot tilfeldighet, ikke en opptelling.
Skalaen komprimerer flere akser
Fem trinn fra venstre til høyre er én akse, og flere norske redaksjoner er primært definert av en annen. Der det gjelder, står det i klartekst på kilden i lista — labelen skal ikke leses som en ren venstre–høyre-påstand.
- Religiøs akse (Vårt Land, Dagen): «konservativ» betyr verdikonservativ eller kristen, ikke økonomisk høyre.
- Distrikts-/sentrum-akse (Nationen, mange regionaviser): en Sp-nær distriktsprofil er sentrum på venstre–høyre, men er egentlig definert av sentrum–periferi.
- Verdivenstre mot økonomisk venstre (Dagbladet, Morgenbladet): kulturradikale eller sosialliberale på verdier, midtsøkende på økonomi.
Alle kildene33 kilder
Grunnlaget for hver enkelt merking, hentet direkte fra kildelista som driver produktet — denne lista kan ikke komme i utakt med tallene. Trykk på en bevistype for å se sitatet den bygger på, hvor i kilden det står, og lenken dit.
Venstresida· 7 redaksjoner
Tidl. Bergens Arbeiderblad; arbeiderbevegelsens tradisjon.
Historisk partitilknytning
«I staden vart Bergens Arbeiderblad grunnlagt som organ for det nye sameina DNA i Bergen.»
Store norske leksikon, «Bergensavisen», avsnittet «Samling og ny avis» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«I 1984 reiv avisa seg redaksjonelt laus frå Arbeidarpartiet.»
Store norske leksikon, «Bergensavisen», avsnittet «Uavhengig journalistikk» · åpne kilden ↗
Venstresida her er VERDIAKSEN — kulturradikal og sosialliberal. Økonomisk er avisa midtsøkende.
Historisk partitilknytning
«Dagbladet ble organ for det moderne gjennombrudd og et hardtslående Venstre-organ med sterk tradisjon for uavhengighet i forhold til partiet.»
Store norske leksikon, «Dagbladet», avsnittet «Etablering» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Som debattorgan har avisen i lange perioder hatt en radikal profil og var fram til 1970-tallet en radikal venstreavis.»
Store norske leksikon, «Dagbladet», ingressen · åpne kilden ↗
Arbeiderbevegelsens perspektiv — sosialdemokratisk, ikke sosialistisk. Klassekampen er venstre-ankeret i utvalget, ikke denne.
Historisk partitilknytning
«Social-Demokraten/Arbeiderbladet var 1894–1991 eigd av Arbeidarpartiet. Som eit viktig reiskap i bygginga av arbeidarrørsla i Noreg var avisa lojal og ukritisk i forhold til Arbeidarpartiet.»
Store norske leksikon, «Dagsavisen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«I 1999 vart ho organisert som eiga stifting og dermed formelt fristilt frå arbeidarrørsla.»
Store norske leksikon, «Dagsavisen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Sterkeste venstre-anker i utvalget.
Erklært redaksjonell linje
«Klassekampen vart grunnlagt i 1969, og marknadsfører seg som «Venstresidas dagsavis».»
Store norske leksikon, «Klassekampen», ingressen · åpne kilden ↗
Historisk partitilknytning
«Klassekampen blei etablert som organ for marxist-leninistane i SUF og seinare AKP. […] i 1991 blei avisa formelt uavhengig av majoritetsaksjonæren AKP.»
Store norske leksikon, «Klassekampen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Merk retningen: Morgenbladet var en høyreavis i nesten hele sin historie og skiftet karakter etter 1993. Partihistorien peker derfor MOTSATT vei av dagens merking — det er den nye linja, ikke den gamle, som bærer sentrum-venstre.
Historisk partitilknytning
«Medan avisa gjennom nesten heile historia fram til 1993 hadde ein klår konservativ profil, framfor alt som høgreavis, har ho etter den tid stått fram som politisk uavhengig.»
Store norske leksikon, «Morgenbladet», ingressen · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Morgenbladet blei etablert som ei uavhengig kultur- og kommentaravis […] I denne tida fekk avisa ein liberal-radikal og intellektuell profil.»
Store norske leksikon, «Morgenbladet», avsnittet «Kultur- og kommentaravis» · åpne kilden ↗
Arbeiderbevegelsens tradisjon i Nord-Norge. Etter fristillinga er profilen like mye REGIONALISTISK som venstreorientert — sentrum–periferi-aksen forklarer avisa i dag bedre enn venstre–høyre.
Historisk partitilknytning
«Avisa var frå starten eit organ for Arbeidarpartiet, sjølv om det ikkje blei formalisert før i 1911.»
Store norske leksikon, «Nordlys», avsnittet «Eit politisk jordskjelv» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Avisa erklærte seg ikkje lenger som partiorgan, og på 1990-talet framstod ho i aukande grad meir som regionalistisk enn som partitru.»
Store norske leksikon, «Nordlys», avsnittet «Frå partiorgan til uavhengig regionavis» · åpne kilden ↗
VERDIAKSE. Utrop erklærer seg selv ikke-partipolitisk; sentrum-venstre er VÅR lesning av formålsparagrafen, ikke avisas egen plassering. Den lesningen kan bestrides med god grunn.
Erklært redaksjonell linje · 2 sitater
«Utrop er ikke-partipolitisk og er religiøst uavhengig avis.»
Utrop, «Om oss», andre avsnitt · åpne kilden ↗
«Utrop vil bidra til et samfunn fritt for rasisme og fordommer, til et demokratisk, liberalt og pluralistisk samfunn, basert på likeverd mellom kjønn, legning og etnisk- og religiøs bakgrunn og humanistisk etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse.»
Utrop, «Om oss», avsnittet om avisas mål · åpne kilden ↗
Sentrum· 21 redaksjoner
Avisas egen erklæring om uavhengighet er belegget. Den sier hva avisa ikke er bundet av, ikke hvor lederplassen står.
Erklært redaksjonell linje
«Nettstedet markedsfører seg som «partipolitisk og kommersielt uavhengig».»
Store norske leksikon, «ABC Nyheter», ingressen · åpne kilden ↗
Historisk Høyre-organ; i dag uavhengig regionavis (Polaris).
Historisk partitilknytning
«Adresseavisen inntok tidlig en posisjon som talerør og støttespiller for konservativ politikk. I praksis var avisen et lojalt og pålitelig organ for Høyres standpunkter.»
Store norske leksikon, «Adresseavisen», avsnittet «Høyreavis» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Med Gunnar Flikke som sjefredaktør (1989–2006) var epoken som høyreavis definitivt over.»
Store norske leksikon, «Adresseavisen», avsnittet «Høyreavis» · åpne kilden ↗
Grunnlagt i 2020: ingen partihistorie finnes, og avisa har ingen erklært politisk linje vi kan sitere. Sentrum er her et STANDARDVALG, ikke et funn — det eneste belegget sier hva avisa er, ikke hvor den står.
Erklært redaksjonell linje
«Avisa Oslo (AO) er en digital lokalavis for Oslo som ble startet av Amedia høsten 2020.»
Store norske leksikon, «Avisa Oslo», ingressen · åpne kilden ↗
Historisk Venstre-organ; i dag uavhengig regionavis (Schibsted).
Historisk partitilknytning
«Bergens Tidende ville vera «et rent Venstre-blad», slik Eide formulerte det, medan han også understreka at avisa skulle stå for eit «uafhengig og frisindet Standpunkt».»
Store norske leksikon, «Bergens Tidende», avsnittet «Venstre-blad» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«I 1973, etter EF-striden og splittinga av Venstre året før, gjekk avisa over frå å vere Venstre-organ til å vere partipolitisk uavhengig.»
Store norske leksikon, «Bergens Tidende», avsnittet «Venstre-blad» · åpne kilden ↗
Historisk Høyre-organ; erklært uavhengig etter tusenårsskiftet.
Historisk partitilknytning
«Drammens Tidendes politiske plassering var i den konservative leiren like til tusenårsskiftet. Avisa var ein av Høgres trufaste støttespelarar som argumenterte for borgarleg samarbeid og borgarlege regjeringar.»
Store norske leksikon, «Drammens Tidende», avsnittet «Høgre-organ» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Men med eigarskifte og gradvis oppløysing av synlege og usynlege partiband vart òg Drammens Tidende ei politisk uavhengig nyheitsavis.»
Store norske leksikon, «Drammens Tidende», avsnittet «Høgre-organ» · åpne kilden ↗
Næringslivsavis (Schibsted). Markedsorientert stoffvalg, men ingen erklært partiprofil.
Erklært redaksjonell linje
«E24 er en norsk nettavis som er blant de ledende på nyheter innen næringsliv, finansmarkedet, økonomisk politikk og økonomisk kriminalitet.»
Store norske leksikon, «E24», ingressen · åpne kilden ↗
Gravejournalistikk uten partiprofil. Redaksjonens hovedfelt er avsløring av ekstremisme, som treffer høyresida oftere enn venstresida i praksis — merkingen sier ikke noe om hvordan det slår ut i utvalget.
Erklært redaksjonell linje
«Filter Nyheter er ei uavhengig nettavis som vart starta i 2016, med det primære føremålet å driva såkalla «undersøkjande journalistikk», eller meir folkeleg uttrykt: gravejournalistikk.»
Store norske leksikon, «Filter Nyheter», ingressen · åpne kilden ↗
Forskningsformidling for en sektor, ikke for et politisk standpunkt. Som Khrono er avisa eid av institusjonene den dekker.
Erklært redaksjonell linje · 2 sitater
«forskning.no eies av Foreningen for drift av forskning.no, som drives på non-profit basis. I foreningen er rundt 80 norske forskningsinstitusjoner medlemmer.»
forskning.no, «Om forskning.no», avsnittet om eierskap · åpne kilden ↗
«forskning.no blir drevet etter Redaktørplakaten og andre journalistiske prinsipper.»
forskning.no, «Om forskning.no», avsnittet om redaksjonen · åpne kilden ↗
MÅLFORM-akse, ikke venstre–høyre. Avisa har et erklært språkpolitisk formål (nynorsk), ikke et partipolitisk.
Erklært redaksjonell linje
«Framtida.no er ei redaksjonelt uavhengig avis, som har som mål å styrkja nynorsken og bidra til å auka og få fram engasjementet til unge.»
Framtida.no, «Om oss», første avsnitt · åpne kilden ↗
Historisk Venstre-avis, i dag uavhengig regionavis (Polaris Media Sør, ikke Schibsted, siden 2020). SNL kaller linja «sosialliberal» — det trekker mot sentrum-venstre, og er grunnen til at sentrum her står til revisjon.
Historisk partitilknytning
«Avisen, som eksplisitt ville være en lokalavis og et billig alternativ til Christianssands Stiftsavis, plasserte seg tydelig innenfor venstrebevegelsen.»
Store norske leksikon, «Fædrelandsvennen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«da Venstre i 1972 ble sprengt, fortsatte Fædrelandsvennen som en uavhengig sosialliberal avis.»
Store norske leksikon, «Fædrelandsvennen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Lokalavis (Polaris) med partihistorie i begge retninger: Venstre-blad fra 1898, Høyre-eid fra 1972, ren byavis fra 1986. Sentrum er summen av svingene, ikke fravær av historie.
Historisk partitilknytning
«Bladet Tromsø blei etablert som «Rent Venstreblad for Tromsø By og Amt» i 1898 etter ein politisk strid i Venstre […]»
Store norske leksikon, «iTromsø», avsnittet «Venstreavis» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«I 1986 gjekk VG inn i avisa […] Frå det tidspunktet definerte Tromsø seg som ei rein byavis, og opplaget auka.»
Store norske leksikon, «iTromsø», avsnittet «Nye eigarar, ny opplagsauke» · åpne kilden ↗
Fagavis for en sektor, ikke for et politisk standpunkt. Eid av institusjonene den dekker — en interessebinding, men ikke en venstre–høyre-binding.
Erklært redaksjonell linje
«Khrono er ei sjølvstendig norsk nettavis for høgare utdanning og forsking som har hovudredaksjon i Oslo. […] Avisa er eigd av Foreningen Kunnskapsavisen Khrono, med fjorten universitet og høgskular som deltakarar.»
Store norske leksikon, «Khrono», ingressen · åpne kilden ↗
SENTRUM–PERIFERI-akse, ikke venstre–høyre. Sp-nær distriktsprofil er sentrum på venstre–høyre, men det er ikke det avisa handler om.
Historisk partitilknytning
«Dagsavisa Nationen blei grunnlagd som eit framhald av Landmandsposten (1896), og var hovudorganet til Landmandsforbundet/Noregs Bondelag og Bondepartiet/Senterpartiet.»
Store norske leksikon, «Nationen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Ho profilerer seg som ei politisk uavhengig næringsavis for distrikta, med hovudvekt på landbruksstoff og samferdselssaker.»
Store norske leksikon, «Nationen», ingressen · åpne kilden ↗
Allmennkringkaster. Sentrum følger av vedtektene staten har fastsatt, ikke av at vi har vurdert dekningen.
Lovpålagt allmennkringkasteroppdrag · 2 sitater
«NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid.»
NRKs vedtekter § 13 · åpne kilden ↗
«NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.»
NRKs vedtekter § 27 · åpne kilden ↗
ÅPENT SPØRSMÅL. Avisa har dokumentert Ap-historie, akkurat som Bergensavisen og Nordlys — som begge er merket sentrum-venstre. Vi finner ingen kilde på en erklært fristilling tilsvarende deres, og lar merkingen stå på sentrum inntil den finnes. Det er en inkonsistens vi vet om, ikke en vi har oversett.
Historisk partitilknytning
«Halvorsen eide Romerikes Blad fram til sin død i 1951, en uvanlig eierskapsform hos et organ for Arbeiderpartiet. Akershus Arbeiderpresse A/L kjøpte avisen av Halvorsens arvinger […]»
Store norske leksikon, «Romerikes Blad», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Historisk Venstre-organ; i dag uavhengig regionavis (Schibsted).
Historisk partitilknytning
«Under hans leiing hadde avisa sterk framgang og vart eit av partiet Venstre sine hovudorganar og ei av dei mest innflytelsesrike aviser i landet.»
Store norske leksikon, «Stavanger Aftenblad», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«Tilknytninga til Venstre heldt fram like til partiet vart kløyvd i 1972. Etter den tida har Aftenbladet vore partipolitisk uavhengig.»
Store norske leksikon, «Stavanger Aftenblad», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Kulturavis. Sentrum er her avisas egen erklæring, ikke vår slutning.
Erklært redaksjonell linje
«Redaksjonen består av et mangfold av både meningsbærende og rapporterende journalister, og har ikke et felles politisk ståsted.»
Subjekt, «Om Subjekt», avsnittet om redaksjonen · åpne kilden ↗
Historisk Venstre-avis; i dag uavhengig regionavis (Polaris).
Historisk partitilknytning
«Sunnmørsposten var Venstre-avis frå oppstarten og fram til 1977 […]»
Store norske leksikon, «Sunnmørsposten», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«[…] fram til 1977, då avisa erklærte seg partipolitisk nøytral.»
Store norske leksikon, «Sunnmørsposten», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Kommersiell allmennkringkaster. Merk at avtalen med staten stiller krav om BREDDE — allmenn karakter, smale og breie grupper, minst fem programkategorier — og ikke om politisk balanse, slik NRKs vedtekter gjør. Sentrum hviler derfor på et svakere grunnlag her enn hos NRK.
Lovpålagt allmennkringkasteroppdrag
«Profilen skal vere av allmenn karakter og interesse. Det skal vere et programtilbud for både breie og smale grupper.»
Medietilsynet, «TV 2s allmennkringkastingsoppdrag», punktlista under «Avtalen som allmennkringkastar stiller krav til heile TV 2s programverksemd» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«TV 2 er en kommersiell allmennkringkaster, etablert i 1991 som Norges første private TV-selskap.»
Store norske leksikon, «TV 2», ingressen · åpne kilden ↗
Uavhengig løssalgsavis uten partitilknytning. Samme SNL-avsnitt forteller at VG i etterkrigstida «rissa […] sin borgarlege profil skarpare» — sentrum er derfor et valg her, ikke en selvfølge, og det trekker i så fall mot sentrum-høyre.
Erklært redaksjonell linje
«VG skulle bli ei avis uavhengig av kapitalkrefter, politiske parti og organisasjonar. Det vart samtidig presisert at sjølv om avisa ikkje var partipolitisk, så var ho ikkje upolitisk.»
Store norske leksikon, «VG», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Kristen dagsavis — RELIGIØS akse, ikke venstre–høyre. Verdikonservativ, sentrumsorientert i politikk.
Erklært redaksjonell linje
«Vårt Land er ei uavhengig kristeleg norsk dagsavis som kjem ut i Oslo, i papirformat alle kvardagar og som dagleg oppdatert nettavis.»
Store norske leksikon, «Vårt Land», ingressen · åpne kilden ↗
Høyresida· 5 redaksjoner
Omnibus-avis: merkingen gjelder lederplassen, ikke nyhetsdekningen.
Historisk partitilknytning
«I den lange perioden fram til rundt 1990, som vart avslutta med avgangen til sjefredaktør Egil Sundar, var Aftenposten ei såkalla høgreavis som også arbeidde for at Noreg skulle få borgarlege regjeringar.»
Store norske leksikon, «Aftenposten», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
Erklært redaksjonell linje
«I åra etter har avisa redaksjonelt hatt en profil som best kan karakteriserast som politisk uavhengig, men liberal-konservativ.»
Store norske leksikon, «Aftenposten», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
RELIGIØS/verdikonservativ akse. «Høyresida» betyr her moralkonservatisme, ikke økonomisk høyrepolitikk.
Erklært redaksjonell linje
«Men redaktørane i hovudorganet for det kristenkonservative Noreg har og vore menn som gjerne har søkt striden.»
Store norske leksikon, «Dagen», avsnittet «Historie» · åpne kilden ↗
DEN SVAKESTE MERKINGEN I LISTA. Belegget gjelder forgjengeren Resett, ikke iNyheter: samme redaktør kjøpte konkursboet og videreførte innholdet. iNyheters egen om-side oppgir ingen politisk linje, og ingen uavhengig kilde vi finner beskriver avisa direkte. Vi har heller ingen publikumsdata for merkevaren.
Erklært redaksjonell linje · 2 sitater
«Resett presenterte seg som en politisk uavhengig nettavis, men hadde en forankring på høyresiden i det politiske landskapet.»
Store norske leksikon, «Resett», ingressen · åpne kilden ↗
«Etter nedleggelsen kjøpte Lurås konkursboet, inkludert nettnavn og innhold, for å gjøre stoffet tilgjengelig på iNyheter.no, hvor han ble redaktør 25. august 2022.»
Store norske leksikon, «Resett», avsnittet «Avvikling» · åpne kilden ↗
Idétidsskrift, ikke nyhetsavis. Merk at Minerva selv sier «høyresidens dagsavis» uten forbeholdet «sentrum» — vi merker sentrum-høyre fordi profilen er konservativ-liberal snarere enn populistisk høyre, og det er vår tolkning lagt oppå deres egen formulering.
Erklært redaksjonell linje
«Minerva er høyresidens dagsavis. Vi har blikk for politikk, kultur og ideer – både nasjonalt og internasjonalt.»
Minerva, «Om Minerva», første avsnitt · åpne kilden ↗
Belegget er eierens beskrivelse av egen avis, ikke en uavhengig kilde, og «liberal» er ikke det samme som borgerlig. Nettavisens egen om-side oppgir ingen politisk linje. Sentrum-høyre står derfor til revisjon.
Erklært redaksjonell linje
«Under Stavrums ledelse har Norges første heldigitale nyhetsavis befestet posisjonen som liberal utfordrer med hardtslående og engasjerende nyhetsjournalistikk for hele landet.»
Amedia, pressemelding «Nettavisen skal ha ny redaktør», 13. januar 2026, nest siste avsnitt · åpne kilden ↗
Der grunnlaget er tynt
En metodeside som bare viser fram det som holder, dokumenterer ikke metoden — den selger den. Dette er svakhetene vi kjenner til, opptalt av oss selv.
4 av 33 merkinger står med lav tillit: Avisa Oslo (Sentrum), Romerikes Blad (Sentrum), Utrop (Sentrum-venstre), iNyheter (Høyresida). Begrunnelsen står på hver av dem. Fellesnevneren er at belegget ikke egentlig treffer påstanden: det sier hva avisa er, ikke hvor den står — eller det gjelder en forgjenger, ikke avisa selv.
13 merkinger hviler på ett enkelt belegg. Ett belegg kan være riktig og likevel ensidig, særlig når det er avisas egen beskrivelse av seg selv. Disse er de første vi vil utvide.
Vi merker ikke fravær av politikk som sentrum uten å si det. For en avis uten partihistorie og uten erklært linje er sentrum et standardvalg, ikke et funn. Der det er tilfellet, står det på kilden.
Merkingen gjelder redaksjonen, dekningen telles per eier. To søsteraviser i samme konsern er én stemme i statistikken. Det gjør en stor omklassifisering følsom: flytter en avis blokk, flytter hele eiergruppa seg med inn i den blokka på alt avisa dekker.
Mener du merkingen er feil?
Da vil vi høre det, og vi vil helst høre det med noe vi kan slå opp: en formålsparagraf, en lederartikkel, en leksikonoppføring, et forskningsfunn. Et sitat som motsier vårt, med sidehenvisning, er det sterkeste du kan sende oss. Er du redaktør i en av redaksjonene på lista, går innsigelsen din foran.
Sortert.no er i beta, og merkingen endres når belegget tilsier det. Endringer som følger av en innsigelse føres opp her, med hva som ble endret og hvorfor.
Bakgrunnskilder
Belegget for hver enkelt merking står på kilden over. Disse er bakgrunnen for metoden som helhet.
- Store norske leksikon, «partipresse» — om partipresse-systemet som helhet: snl.no/partipresse
- NOU 2000:15, Pressepolitikk ved et tusenårsskifte — om avpartifiseringen og hovedretningene: regjeringen.no
- Sigurd Høst, Mye mer enn Akersgata. Norsk pressestruktur 1945–2009 (Pressehistoriske skrifter nr. 12, 2009): medietidsskrift.no (PDF)
- Reuters Institute, «Have news audiences become more polarised over time?» (2022) — metoden bak publikums venstre–høyre-plassering, og funnet om at norske publikum stort sett er midtsøkende: reutersinstitute.politics.ox.ac.uk
- Medietilsynet, eierskap i norske medier — grunnlaget for eiergrupperingen: medietilsynet.no
Rammeverket
For en akademisk ramme: Norge er arketypen på Hallin og Mancinis «demokratisk-korporative» mediemodell — historisk høy ekstern pluralisme gjennom partipressen, som gikk over til profesjonalisert, redaktørstyrt journalistikk med lav, men vedvarende, politisk parallellisme. Det forklarer hvorfor så mange norske redaksjoner havner i sentrum hos oss: de er faktisk avpartifiserte omnibusaviser, og en ærlig merking bør vise det heller enn å oppfinne en polarisering som ikke finnes.